23. juni - Hjemkomsten

23.06.2021

Livet handler nå om å organisere seg best mulig. Et lite tusjuhell i sofaen gav 5 nye lilla flekker i en relativt ny, lys sofa - som ikke har plass til familien på syv. For ikke å snakke om alt glitteret som er over hele huset. Jeg synes det var en god ide å kjøpe glitter til jentene, Glitter er jo så fint. Fint var det helt til en av jentene pyntet seg med en dose glitter i håret og den andre uheldigvis mistet en haug på gulvet. Det er nå et glitrende hus. Glitter over alt i hele huset!

Jeg og jentene prøver å vaske, rydde og bake til alle kommer hjem. Det er faktisk ikke er mulig. Vi prøver å få orden, men jentene er små, de er barn, og selv om de er flinke nok glemmer de seg med lek og latter! Slikt må være greit tenker jeg. Livet skal jo også inneholde lek, ikke bare forberedelser og vask.

Her står jentene og forteller hverandre hvor kjedelig det er å legge sammen tøy, og lurer på om de får penger eller godterier etterpå.....

Jentene glemmer å legge tøyet sitt på plass, de leker camping under dynene. Det slår det meg at livet leves i 3 dimensjoner.

Den ene dimensjonen er her å nå. Øyeblikket, der alt er perfekt. Ingen bekymringer, bare sludring, lek og latter.

Den andre dimensjonen er alt som har skjedd. Alt som har blitt sagt og som har blitt gjort. Ofte er det vonde ord og sårende handlinger som gnager i tankene.

Den tredje dimensjonen er å være i forkant av endringer som kan komme. Alt handler om å forberede seg på hva som kan skje. Fremtiden er vanskelig å være i.

Jeg liker best å være i her og nå dimensjonen. Øyeblikket er så fint. Så jeg setter meg ned med vaskefillen i hånden og ser på disse to glade, «glitrende» jentene. De har glemt savnet etter mamma og pappa, som er med trillingene på sykehuset. De har glemt at vi skal gjøre oss klare til å få alle hjem. De er i nuet. Fredelige nuet.

Et par kriser oppsto også den siste dagen. Helt oppløst i tårer sitter 4 åringen over bøtta i gangen. 3 rumpetroll har dødd. Rumpetrollene har bodd i gangen et par......for mange dager...... Vell... vi finner sammen ut hvordan vi skal takle denne tragedien og hvordan de 3 rumpetrollene best kan få den "siste reisen". Det gikk seg til.....

Og hvordan jeg nå skal få sagt det, så har katten i huset blitt med kattunger. Det er jo en stor nyhet under andre omstendigheter, men passer kanskje litt dårlig akkurat nå!

I tillegg må jeg huske å kjøpe neglelakkfjerner, da minstejenta....... det var visst ett uhell......skulle ta på neglelakk på badet. Vasken er malt rød etter at flasken med neglelakk, som visstnok veltet ,og hun prøvde "male" det opp i flasken igjen! Det gikk ikke, sa hun oppgitt.

For å få et avbrekk fra denne sørgelige rumpetroll hendelsen, katte bekymringen og den røde vasken, tar jeg jentene med en tur opp i nabolaget til Oldefar og Oldemor. Det er alltid populært. Der blir det brødskiver og yatzy. Yatzy er utrolig spennende for en 4 og 6 åring. Det er lov å juble vilt ved en riktig terning!! Og så er det lov, når man er barn, å sitte et minutt eller to, under kjøkkenbordet om det blir for spennende eller om kanskje, et lite øyeblikk, man tror en har tapt. Jentene avslutter med rullator race på utsiden. Til stor underholdning for oss andre. Etter slike trygge og morsomme opplevelser har vi ristet av oss det triste, og livet snurrer lettere videre.

Det er ikke lett å følge handlelista til mammaen. Da jeg skal handle inn 10 pakker bleier! (Vi regner med å bruke ca 15 -20 bleier i døgnet). Men 10 pakker!! Jeg fikk den samme følelsen som den ene gangen jeg pantet en søppelsekk stappfull med ølbokser. (Ikke mine). Jeg får lyst til å forklare alle i butikken at: dette er ikke mitt! - jeg hjelper til! - jeg er for gammel til så mye øl eller så mange bleier, i tilfelle noen skulle tro at det er meg dette handler om.

Videre på listen står vaskekluter, låne bilseter - som må hentes hos gode venner rundt omkring, (Bilsetene piper også, 3 pipere i baksetet). Videre er det flasker, ammeinnlegg, gaver og nugatti. Det er som å være med i en film der jeg har flere roller uten å bytte kostyme.

Men jeg gjennomfører. For om noen timer er de her.