Hjertets hukommelse er Takknemlighet

Så var den store bursdagshelgen for trillingfamilien over, og vi lader opp batteriene for en ny uke…. med kakerester. Trillingguttene, Mammaen og Oldemor ble feiret 4 dager til ende!

Bursdagsfeiringen ble en merkelig blanding av høreapparater, -«goddag-mann-økseskaft» prat, ungdommens samtaler med undertekst og latter,samt barnas nonstopp prat….og trillingguttenes walkabout, hit og dit. Det er utrolig å tenke på alle de dagene som har passert siden sist vi feiret alle bursdagene. Alle dagene som gav meg glede og uhell, latterkramper og drama, omsorg og bekymringer. Som en monitor av hjerteslag, opp og ned, opp og ned…. Det er fint at det går opp og ned, for passerer dagene som rutebusser og livet er ensformig og kjedelig vil monitoren være flat……

Familien samlet på kvelden, To sover og gutta er i farta....

På bursdagene blir storfamilien tungt involvert. Det er servering, oppvask, kaffetrakting, gaver og ikke minst…. ha et øye på hvor alle de minste bursdagsbarna er til enhver tid. Trillingguttene krever mer enn ett par øyne til tider. Kunne jeg gi trillingene en gave som ikke var fysisk, ville jeg gi dem emosjonell smidighet. At de velger: Mot framfor komfort -Raushet fremfor skam -Nysgjerrighet fremfor dømmelse - Aksept, og finner styrken i å gå videre..

Trillingguttene er nå blide 2 år og fyker alle veier!! Imponerende fort er en trillinggutt borte og hjertet sitter nesten fast i halsen. Mammaen har begynt med en nytt utrop. – Teller du 3, Mimmi? Jeg teller for livet og snurrer rundt til jeg har telt 3 trillinggutter. Så melder jeg tilbake. – 3 her!! Hjertet legger seg hvilende på plass igjen. Trikset jeg har funnet ut, som funker best, er å stå en strategisk plass i hagen, som livredderne i Baywatch, (hehe…likner ikke helt..) med oversikt over alle jeg skal passe på. Da kan jeg komme meg bort til situasjonene som kan være farlige. Dette fungerer også inne i huset. Allikevel skjer noe.

En escape starter vanligvis slik. Trillingguttene er der de skal, leker fredelig og vooops, så er en av dem som sunket i jorden. Først var det trivielle ting som å dra ting fra kjøkkenskuffene over hele gulvet, mel og sukker og slikt. Så ble det verre....å putte ting oppi doen!!?! Hoofff… Deretter klarte de å åpne dørene, og det medførte fingrer i klem eller en dør i hode på en av de andre som også skulle samme vei. Løsningen ble opp-ned håndtak. I hvert fall er det en løsning for en stund.

Nå har trillingguttene kneppet opp «escapene» til et nytt nivå. De har kommet seg igjennom hekken i hagen og klatre utfor muren til naboene. Eller de legger ut på langtur!! Ojj Ojj oooojjj….Det skal bli en interessant sommer.

Jeg er særdeles fornøyd med den ene trillingen som nå sier: Mimmi!!– altså før han sa Mamma!! Vell…jeg har gått hardt inn for opplæringen, til og med bestikkelser har jeg benyttet. Storesøstrene er pratsomme jenter og det ser ut som vi har «flere radioer på gang». De er bare ikke helt tunet inn enda. De kan nå se alvorlig eller skøyeraktig på meg og legger ut med ord de kan og legger til usannsynlig my babbel, imellom. Så kommer det litt sang og så avsluttes samtalen med et slags spørsmål. Det er gøy når de nå begynner å bruke enkelt språk for å gjøre seg forstått. Mange ord og noen lyder som betyr ord.

Trillingguttene og høna ....på trillebår tur.

I Froland er det mye skau, og i skau er det mye dyr. Det er det også i Ovelands skauen, der trillingfamilien bor. Etter bråk i hagen en sen kveld, oppdaget trillingfamilien at deres beste verpehøne hadde mistet livet i battle med en rev. Det var det de trodde. Jentene har jo valgt hver sin yndlingshøne og de overlevde heldigvis dette blodige attacet. 6 åring påsto at hennes høne var i sorg for hun gikk med hode under den ene vingen og så trist ut. Dette skulle vise seg å ikke vare så lenge, for natt til 17.mai var det bråk i hønsegården igjen. Trillingpappaen, en tøff kar,….. skjønte hva som var på ferde og spratt ut av sengen, hoppet ut av vinduet i bare unnikken! Vell…… han hoppet fort inn vinduet igjen….. da han så at det var en grevling som herjet der ute, så blodet sprutet. Det er klart, Pappaen som har vokst opp på «Hisøen» ble satt ut av slike villdyr! Han fikk tak i et våpen - ei planke (han er snekker) - så han fikk jagd av gårde hønsetyven. Men det var et sørgelig syn. Kun to høner slapp unna blodbadet. Begravelser av kjære dyr har det vært en del av våren i trillinghjemmet. Verst var det da den elskelige katten deres ble syk og døde.

Til alle kjære dyr:

«Liten du var da du kom til mitt hjem, hver morgen den startet med kos og klem, i mitt hjerte har du satt potespor, beste firbente venn på denne jord.

Din hengivenhet den har beriket meg, alltid den samme om jeg var glad eller lei. I mitt hjerte har du satt potespor, beste firbente venn på denne jord i». 

Noen tenker at dyr er bare et dyr. Et kjært dyr, katt eller høne, bør få forlate oss med en god avskjed. Livet består også av håndtering av følelser, og selv om det har vært mange avskjeder til dyr i trillingfamilien denne våren, så er det fint å se at Mammaen og Pappaen møter jentenes sorg på en så fin måte.

Trillinggutt har tenketid.....

17. mai morgenen gikk flagget fra halv stang - i sorg over hønene - og heis til topps for fred og frihet. Vi kledde på barna og sang Ja, vi elsker og andre 17.mai sanger for å komme i riktig stemning, etter all nattens høne dramatikk. Det gikk seg til. Jentene skulle «inn i» bunader, og der!!...begynte tiden å løpe. Jeg begynte å bli stresset over at vi ikke skulle rekke barnetoget. Vi kneppet opp tempoet. Den sovende trillingen på sofaen, ble kledd i Oldemors strikkede bunad, sovende. Ikke noe problem tydeligvis for ham, han sov det igjennom. Verre for meg, når en skal bakse med en 15 kilos sekk som er helt slapp….vell jeg kom sånn tålig i mål…svett!! Og derfra bar det ned til barnetog og feiring. Så måtte jeg huske alle reglene jentene har pålagt meg! Ikke ta bilde! Ikke rop navnet mitt, ikke gjør meg flau, Mimmi. Joda, jeg har vært igjennom den regla før, -egne barn - uten helt å lykkes. Etter barnetoget tenkte jeg et lite øyeblikk på sofaen hjemme. Men dagen var slettes ikke ferdig….. på langt nær…..Det ble en strålende fin dag, for oss alle.

Trillingguttene nede for telling. De så riktig så stilige ut på 17.mai i bunader som Oldemor hadde strikket til dem.

Trillingguttene er blitt noen sjarmerende Goklumper. De har allerede noen ord. De gjør seg forstått og er blitt forbausende målrettet når de vil ha noe. Språket er i utvikling og hjelpes det er mye lyd. De hermer etter hverandre, ler av hverandre. Og om vi danser etter musikk alle sammen, da ler jeg høyt. De er hjertelige sjarmerende.

De minner veldig om mine egne barn da de var på samme alder. Et tålmodig og rolig barn som kan leke med sitt, lenge. Et blidt og sjarmerende barn som er underholdende morsomt og gjør seg til, og et barn som må ha noe å gjøre for ikke å kjede seg. Samtidig er de alle reserverte og så rolige en knapt kan forvente av toåringer.

Jeg og jentene i familien har vært på jentetur. Og som vanlig har vi usedvanlig gode samtaler i sammen.

• Mimmi, kan jeg gifte meg med en i familien? – Nei, det er ikke lov - Men alle som er gifte er jo i familie…????
• Vi hørte på musikk og plutselig roper 6 åringen: Mimmi, Mimmi det kommer tårer fra øynene mine!! - Liker du musikken, spør jeg. - Jaaaa, den er så fin, sier hun og gnir seg i øynene.
• Unnskyld Mimmi, men «ting» blir litt slapt når en blir gammel….Jeg blir igjen studert på badet!!
• Venter du på meg i himmelen, Mimmi. Ja visst, svarer jeg. Kan du ordne en egen sky til guttene så vi kan få det litt rolig……!!!
• ÅÅÅÅÅåååå….Dette er den beste dagen i mitt liv……(7 åringen ser drømmene ut av vinduet i bilen, og legger til)……Hittil!

Kommentarer i fææærrrta:

• 6 åringen studerer ansiktet mitt nærme. Jeg har laget den rynken der, Mimmi, sier hun og følger rynken med fingeren…. For du ler mye av meg….
• Jeg går ut og trener nå!!? - Å?? - Ja, jeg skal banke han som erter meg, fordi jeg er forelsket….
• Det lukter Mimmi her!!! ….

Nå starter sommeren og trillingfamilien kan se frem til med lange fine sommerdager. Det å være en familie med så mange barn, der noen skal på skolen og noen på jobb, og i tillegg er det babyer over alt, gjør at skoleferien blir en velfortjent pust i bakken for familien..…i hvert fall om morgenen.

Magi i kos....

Ekte magi finner vi ikke på steder, men i mennesker vi møter.

Løftene vi gir og enda ikke har gitt

Som viser vei

Holder oss nære våre venner og familie

Der skjer magien….