Noen ganger er livet alle ting som kan skje…

Mamma er den beste og alle vil ha en bit av henne.

Påsken er her og trillingfamilien har på et vis «gjenoppstått» i Froland…da de noen måneder har vært bosatt i Arendal, i Mimmi hjemmet. Men la oss ta en million små øyeblikk helt fra begynnelsen..

Storesøster har blitt 8 år og ble feiret med brask og bramm. Det fineste med bursdager er de gestene som ikke er så tydelige for oss. Som at Mammaen baker favoritt kaken som bursdagsbarnet har ønsket seg. I en såpass stor familie blir det litt tynt med en kake så det er mange forberedelser som må gjøres. Mammaen er bestemt på at en dag i året skal dagen handle om akkurat bursdagsbarnet. Å lære seg å unne andre gaver og oppmerksomhet er god læring i livet, så jeg støtter tanken og forbereder meg hver gang på storm, om noe «rusk» skulle oppstå. Det er dermed kun gaver til bursdagsbarnet, kun et bløthjertet familiemedlem tar feil av bursdager og julaften….. Lurer på hvordan det skal bli for trillingguttenes dag, som alltid må dele dagen deres.

Oldefar med dikt-tale på frolandsk til bursdagsbarnet.

Bursdagen ble avrundet med besøk av Oldefar og Oldemor, de har droppet barnebursdager for det blir piping i høreapparat og uheldig «snåving» i barn. Men når Oldefar ber om ordet, tar på seg brillene, bretter ut et ark med en bursdagtale på Frolands rim, selvdiktet og maskinskrevet av Oldemor, da blir det høytid i trillinghjemmet. Dikt-talen er full av gode beskrivelser og fine ord til 8 åringen. Så blir dikt-talen overrakt og er finere enn noen kjøpt gave, det er nesten så hjertet til bursdagsbarnet vokser synlig foran oss andre, av denne fine gesten.

Trillingguttene er ikke ofte i ro...

Bursdagsfeiringer er et tidsrace med trillingguttene på slep. De er med på alt, nysgjerrig tilstede mest sannsynlig er (heldigvis) en av dem sovende. De har strengt tatt sovet igjennom en del hendelser i deres 20 måneder gamle liv, men det er alltid en eller to som er våkne til enhver tid.

Noen dager etter den store bursdagsfeiringen i februar, sto trillingfamilien i stuen min. Skipbrudne. Brannalarmen hadde utløst i huset deres! Da de ikke var hjemme, var heldigvis «familie»naboen ute og luftet hunden og hun tok affære. Takk og pris for det!! Naboene fikk åpnet huset og det var det stor røykutvikling. Tørketrommelen på vaskerommet var gått i kne – forståelig nok med det berget av klær som må til pers hver dag. Det endte så godt det kunne, med brannskader på vaskerommet og farlig røyk i hele huset. Dermed flyttet trillingfamilien til byen, i det de sto og gikk i, den dagen. Forsikringen tok seg av huset. Som barnas onkel sa: «Den som tåler endringer i livet, lever best!» Og endringer ble det....

Jeg har levd i en døgnåpen barnehage inntil påskemorgen... og trillingfamilien kunne «gjenoppstå» i Froland. Påskens budskap – fritt tolket – ble virkelig for oss. Ordet påske kan bety «gå forbi» og nå har vi "gått forbi" denne brann perioden. Påskens budskapet – «du er ikke alene»! - og det har trillingfamilien og jeg også fått erfare. Det har vært mye omsorg fra familie og venner.

Den døgnåpne barnehagen. En haug med barnebarn!!

En dag …. Kan gjøre stor forskjell på hverdagen!!

Vi klemte oss inn i Mimmihuset og brått var huset fylt med idyll, mange og til tider høylytte barn, store middager og en vaskemaskin som svettet...hver dag. For trillingguttene var det nye vinduskarmer å ramle ned fra, nye kjøkkenskuffer å utforske og flere rom som måtte sjekkes ut, en hage som gav spennende muligheter (- les: nye muligheter til å gjøre noe som vi voksne synes var farlig…) Fort fant vi en rytme som passet den nye hverdagen. Når jeg ser tilbake, var dette en annerledes, fin tid. Heldige meg som fikk oppleve å leve så tett på mine fine, igjen.

Det går i rasende fart med trillingguttenes utvikling. Jeg vil nok savne de glade babyguttene, morratrøtte kos eller kosete før natta.! De leker med hverandre og ler frydefullt, ja, det er en fryd å se på! De kan impulsivt stryke hverandre over hodet, eller fange hverandre for å gi en klem. Ja, det hender ofte at de faller om kull, i en krøll. Lillebror er nok mest opptatt av å kose brødrene sine, han tar runden på morgenen. Storebror er mer opptatt av gi mat til sine brødre og mellom bror inviterer mest til lek med sine brødre.

To av tre.....da må en sjekke ut hva som er i gjære...med nr 3.!

Vi kant fort ut at trappen i stuen måtte sikres- en ramlet ned, kjøleskapet måtte låses – vi finner ting i kjøleskapet, skuffene måtte ryddes for skarpe farlige ting – vi skjønte det da en trillinggutt kom gående med en svær kjøttkniv. Kjøkkenbenken måtte ha en klaring på 30 cm – da glass med vann eller kakao pulver landet på gulvet….inntil de fant ut at de kunne stå på noe for å rekke det de absolutt skulle ha tak i. Stolene rundt spisebordet måtte stå på en spesiell måte så de ikke plutselig vandret på spisebordet. Bilder måtte ned av veggen så de ikke ble «gynget» på. En kan si at huset pulserte.

Trillingguttene blir maskinklippet hos Mamma-frisør. 

Trillingguttene er nysgjerrige og noen fredelige gutter, utfordringen er at de er…. litt mange. Jeg har passet de alene flere ganger nå og da må både jeg og guttene ha en hvil etterpå! Det som er kneika er, når en skifter bleier på en, da skjer det gjerne noe med en annen. De løper hverandre ned, "sloss" om favorittleker, løper inn i bordkanter, setter seg fast under sofaen eller stoler, er plutselig tørste eller sultne og de…de gir klar beskjed. Å komme på toalettet når en er barnevakt, det kan en bare glemme.

Trillingguttene er blitt mer forskjellige på konsistens om det er mulig å si. Storebror er senesterk, finmotorisk og organisert. Han liker å setter ting i orden. Han rydder og setter på plass ting der han selv synes det passer, som leker i kjøleskapet, bilnøkler i søpla – da var det vill panikk og flaks vi fant nøkkelen til slutt. Han setter seg fast på de merkeligste steder, under sofaen, fingrene fast under treningsvekter, i skuffer og dører. Han er nysgjerrig og alltid på jakt etter spennende ting han kan få tak i, eller med et ønske å gjøre likt som oss. 

Mellomste trillinggutt er en kraftkar og en skikkelig ballgutt, han kaster og tar imot ball i fart og blir aldri lei. Han liker alt av mekanikk om han da ikke får det for seg at han skal danse litt, blid som han er. Og leser han i en favoritt bok og studeres bildene grundig. Happy dansen er ikonisk - som sin Pappa - og han har humør som sjeldent går tomt. Han er svært glad i mat og av og til, tror jeg han selv tror, at han heter Mat. Roper en mat da kommer han fort. Han gleder seg til middag og mhmmer når maten er god. Han er et eventyr av underholdning med de festligste ansiktsuttrykk.

Lillebror trillinggutt blir en løper, eller sanger. Lettest i kroppen og han liker vind i luggen. Han kan gjerne synge mens han løper. Lillebror kan ta en løpetur i stuen, komme blid bort til meg der jeg sitter på gulvet. Stryke meg forsiktig på håret. Legge fra seg litt sigel i håret mitt som en klem, flire, som om han synes jeg er veldig fin eller at han selv var veldig snill og så tar han en løpetur til. Han er reservert, bestemt og beskjeden, og har en indre driv til å ville få til det han har bestemt seg for. Om det er å bli forstått, med de få ordene han kan, innimellom all bablingen, eller å få til en vanskelig utfordring, som en bil laangt under sofaen.

Det er jo fordi man ikke gir seg at man kommer i mål…

Det var en stor jobb å komme på plass i huset. alt var pakket ned.

Hele trillinghjemmet ble pakket ned og det var litt av en jobb å få gjort klart trillinghjemmet til hjemkomsten. Timer med arbeid gikk med til å pakke ut alle kassene. Det var som å flytte inn i huset på ny. Men foreldrene er unge og har tæl. De klarte omstillingene og jeg tror de nå er klare for det meste av hva livet kan by på. De skaper stemning om kveldene vi er sammen. Da har vi på musikk, jentene danser og herjer med guttene, Pappaen lager middag, klemmer på Mammaen og synger med på: «This girl is on fire….» Et øyeblikk av de mange fine. Vi skaper den gleden vi vil ha.

Det mest krevende da hjemmet mitt ble en døgnåpen barnehage, var den stakkars restsøpla. Med den pjuske dunken min var den sprekkeferdig etter et par dager. En dag hadde vi 20 bleier, på en dag!!! Trillingguttene er gode til å spise og gode til å ehh…kvitte seg med avfall. Vi måtte ty til spesialordning…

En annen stor jobb var å få jentene på skolen. En mil hver vei, frem og tilbake, hver skoledag. Det ble min jobb og etter hvert også delt med morfar. Som vanlig har jentene mye på hjertet når vi er i bilen.

Samtaler i bilen til og ifra skolen:

• Er det vondt å føde barn, Mimmi? – Vell, jo det er litt vondt. – Verre enn leverhogg?....!!
• Savner du gamledager, Mimmi? Da du var ung?....- Hmmhh… - Eller er det så lenge siden at du ikke kan huske det?
• Håper ikke rynkene dine forsvinner, Mimmi? - Hvorfor mener du det? – Fordi der sitter lukten din! (….du verden…)
• Mimmi, Hvordan får jeg pengene for en jobb?....du skriver en regning...(dermed fikk jeg en regning....) 
• Når en dør, hva gjør en egentlig da? (….her måtte jeg svare lurt….) – Ehh, da sitter en å venter på familien sin. – Venter du på meg da? – Ja det gjør jeg. Kan vi innrede et eget rom til guttene i himmelen, så kan vi ha det litt rolig….?
• Det hadde vært fint å ha en kjæreste med hår,..... for mange gutter mister håret….. og noen har hår overalt, det er ikke greit!! Kommenterte lillesøster.
• Når er en voksen, Mimmi? Tja..18 kanskje? - Jeg tror ca 33 år, Mimmi,… for onklene mine er ikke helt voksne enda….de er jo barn til deg, Mimmi.
• Når jeg blir stor har jeg lyst til å reise forskjellige steder i verden, men jeg vet ikke om jeg tør. Kan du være med da, Mimmi? - Gjerne! Svarer jeg og tenker bekymret på hvor gammel jeg er når jeg skal være med ungdommene for å se verden….

Regning for massasje levert av en fornøyd 6 åring....

Det som betyr noe er ikke det vi har levd, men det vi har innvirket på andres liv, som er av avgjørende betydningen for andres liv.

Etter måneders strabaser og alle er på plass i hjemmene sine, er det påskeaften og vi er samlet på hytta der påskeharen har lagt ut et skattekart i et hult tre. Kartet viser der påskeharen har lagt ut eggene med overraskelser i. Letingen gir oss voksne tid til å grille på bålpannen og nyte noen fredelige øyeblikk før trillingguttene er ferdigladet og klare for snø, lyng, synging og å være der de ikke skal være..

Påske tradisjon på hytta.

Oldefar har brukt tiden på å forberede besøk av trillingfamilien. Oldefars fetter, også over 80 år, har snekret. Etter flere dager med grunning og maling i «vedboden» sin har det resultert i tre like, av gammel modell, barnestoler som trillingguttene kan bruke på besøk hos Oldefar og Oldemor.

Den edle kunsten å gjøre andre glade

Alt du ønsker, Alt du trenger

Er rett foran nesen din

Det er alt du noensinne vil ha

Og trenger på samme tid.

Og det står her foran deg...

P.T Barnum - artist