Om alle bidrar litt blir dagene fine

Lillesøster underholder brødrene sine med dans.

Det nærmer seg dagen for barnedåp og det er nå på plass tre dåpskjoler. De er hos oldemor på Toppen for å gjøres klare. Alle dåpskjolene med tilbehør har enten blitt sydd, strikket eller heklet av en «Mor» i familien. Dåpskjolene har sin egen betydning siden flere i familien er blitt døpt i dem tidligere. Det er fint. En liten bekymring er om dåpskjolene vil passe. Trilling guttene er blitt noen «firkantete» plugger på rundt 7 kilo nå, så kjolene må nok prøves for at det ikke skal bli for vanskelig å få «utstyret» på guttene. En større bekymring er dåpsluene. Det kan være fare for at dåpsluene blir en «kalott» på toppen av trilling guttenes hoder, da det er vanskelig å beregne hodestørrelsene, og kysene ser små ut. Trilling guttene vil nok uansett bli noen merkelige «skjønninger» i blondekyser. Men tradisjonen tro, kommer kysene til å være på, i hvert fall før «vann i hodet». Rent praktisk går dåpen sin vante gang etter plan A. Utover det....går det som det går.

Dåpskjolene er snart klare for bruk.

Denne uken har trilling guttene vært på helsestasjonen og fått vaksine. Det startet ganske bra med drikke vaksinen, som de likte riktig så godt. Kan se ut som de vil bli glad i mat og jeg gleder meg når den tid kommer, at de skal smake på surt og søtt. Etter drikkevaksinene var det ett stikk i alle lår. En etter en, etter en.... uffamei. Det ble gråt....

Etter vaksinene var det spennende å se hvordan de ville reagerer på vaksinen. Det kunne bli to døgn med uro. Mimmi ble kalt inn og litt byssing på fanget måtte til. Dagen kom og gikk. Og Mammaen og Pappaen klarer også tre litt uffne babyer. Godt jobbet!

Storesøstre er på første plass i å være storesøstre.

Det er på sånne dager jeg lar meg imponere av storesøstrene. De er på 1. plass i å være storesøstre til trilling brødrene sine. De hjelper til.

Storesøster liker å lage mat og hjelper gjerne til der, lillesøster henter kluter og ordner med kattungene. «Sonja og Harald» som kattungene heter, er ofte på «nabo tur» og det er en hel jobb å finne dem, eller la være å bekymre seg over om det har skjedd dem noe.

Storesøster hjelper til med middagen.

Storesøstrene underholder (danser) for trilling guttene og gir flasker, kan hjelpe til med bleieskift eller holder de litt på fanget om det trengs. 6 åringen og 4 åringen har allerede lært seg å bidra i familien. Jeg kan ikke huske meg selv som 4 åring eller 6 åring. Så om de noen gang kommer til å lese dette, må det være sagt nå: Mimmi er stolt, dere jenter er hjertegode og eier omsorg og evne til å spre glede i familien. Dere gjør hverdagen god!

Jentene er som søsken flest og må igjennom en del uenigheter. Som da vi var på vei til ukens aktivitet og de fikk den utrolige ideen at det var bare lov til å se ut av bil vinduet på den siden de satt!!.... De teller dyr vi ser langs veien og det er nødvendigvis flere kuer, hester eller sauer på den ene siden av bilen, av gangen. Vell... etter 10 minutter med uenigheter fikk jeg reddet stemningen i bilen med fundering på: Hva liker gutter? - Gutter liker PAW Patrol, påstår de (en eventyr serie for barn) Ok... Hva liker de ikke? - Gutter liker ikke ankler!?.... Ankler? Hva mener dere med det? Jo.... det er ...etter en veldig komplisert forklaring, og det gode eller meget dårlige eksempelet, at det var sånne ankler jeg hadde mange av i ansiktet. Ankler i ansiktet?!! altså rynker.. da vet jeg det! Det kjipe her er at de mener onkler og tanter (på min alder) de var helt «ankelfrie»....

Vi var innom butikken på veien hjem og 4 åringen ønsket å kjøpe «Bell blomster» altså roser, til mammaen sin. (Bell etter Filmen skjønnheten og Udyret, da hun synes mammaen liknet på Bell) Hvorfor det, spurte jeg. Jo, Mammaen, hun hadde gjort to fine ting denne uken. .. Jaha....to ting!??..

Så fint at du er takknemlig, sier jeg. Det ordet var hun ikke sikker på, så jeg måtte prøve å forklare. Det er fint å gi blomster fordi du setter pris på at noe betydelig ble gjort for akkurat deg.... Her rotet jeg meg bort, for å «sette pris på» - «betydelig» hva er nå det??? Det endte med at: det er fint å vise at man er glad i noen med blomster. Da viser en takknemlighet. Ordet, takknemlighet, var så vanskelig å si at det ble takkfnemlig! Så ble det nye minutter i bilen, der storesøster prøvde å lære lillesøster å si det riktig. Skjønte fort at her måtte jeg komme med nytt spørsmål for å bedre stemningen.

Dyrebare stein skatter i lekevognen.

Jentene er gode til mye, men å rydde rommet deres er nederst på listen. Så av og til tar jeg et jein og rydde på jentenes rom. Fort gjort å fiske frem sko og sokker fra under sengen, sette kose bamser på plass. Da så jeg at dukkevognen var fylt med små gråstein. Jeg måtte spørre om jeg kunne «legge steina tilbake i naturen». 4 åringen så helt uforståelig på meg og tok opp en tilfeldig stein... og dermed var «radioen på». Jeg måtte sette meg ned for det var mange stein å fortelle om. Og alle stein hadde en eller annen historie. Det var mye «jug og fanteri», og så mye fantasi at jeg lar meg imponere. Hvordan kan hver liten grå stein bety så mye?

Jeg tenker at barnevognen inneholde ikke en stor stor ting, en stor dukke, men mange små skatter. Akkurat som vennskap. For vennskap er ikke en stor ting, ....men hundrevis av små ting.

Storesøster er flink til å hjelpe med mange ting.