Vi må gi slipp på det livet vi har planlagt så vi kan ta imot det livet som venter på oss. Joseph Campbell

Trillingene er nå blitt 11 måneder og de har hatt mange nye opplevelser. Det er gøy å være med dem på påskefeiring, familiebursdager, bygging av huset, Pappaens jobbstart, førskoledager til 5 åringen og 17.mai.

Trillingguttene er «kommet helskinnet igjennom» , som tre små tilhengere til familien. Det er ut og inn av «russebussen», de bæres hit og dit og havner i et fang her og der. De søker Mammaens blikk og lurer på om dette er greit? Normalt? Farlig? Får de blikket og smilet tilbake fra Mammaen er alt greit.

På butikken uten vogn...

Trilling nr 1 er nå stadig i trøbbel. Han er blid og nysgjerrig, han er over alt! Krabber på knærne i en imponerende fart, over alle hinder (gjerne sine egne brødre) og velter ned det han finner interessant. Han prøver å reise seg etter hva han kan gripe etter, ofte ender med at han får veltet dette over seg. Han kan sette seg fast under stoler, bord eller klemme de små fingene eller dunke hodet når det ikke går det han har satt seg fore. Trilling 1 kan heldigvis av og til, sitte å stelle lenge med leker eller følge med på noe han synes er spesielt spennende. Som katten, han ler høyt av katten. Han har den fordelen at han kan ta leker fra de to andre brødrene sine. Så trillingguttene har hatt sine første "slåsskamper". Som regel skjer det slik: Trilling 1 tar en leke ut av hånden til en bror, broren hyler tar leken tilbake, de fekter og kaver etter leken, ramler inn i hverandre, drar i hverandre, hyler ut sin frustrasjon og....til slutt går den ene av med seieren.

Trilling 2 er helt motsatt. Det haster ikke så for han der. Som en av storesøstrene sa: Slapp av...jeg kan det nok til høsten!!... akkurat slik er han. Trilling 2 har det tyngste skroget og blir nok en sterk bjørn når han blir stor. Foreløpig kommer han seg frem ved å dra seg på den ene armen. Svett blir han også, og på langturer over gulvet kan han finne på å legge panna i gulvet for samle krefter. En får veldig lyst til å hjelpe ham når han oppgitt og frustrert over at leker han krabber etter, forsvinner før han når frem. (Brødrene er der før ham....)

Men, Mammaen er streng, jeg får ikke lov til å legge leker foran ham. Han må mestre selv. Her nytter det ikke å synes synd på eller sy puter under armene. Og det er nok riktig det Mammaen gjør, for hver gang jeg er på besøk er det stor endring. Det går fortere og fortere. Trilling 2 er en blid baby og han sjarmerer meg fælt nå han får latterkramper. Han har en herlig babylatter. Enda så liten han er prøver han å få meg til å le ved å tøyse på sitt babyvis. Han liker også å sitte rolig på fanget, da koser han seg.

Trilling 3 har også fått opp dampen på gulvet, han har en helt annen teknikk på å komme seg frem, han åler seg fra side til side, det går fort nok. Han er ikke så interessert i å velte ting og dra ned ting. Men kan altså ikke rygge, og blir veldig sint om han setter seg fast under noe eller har fått krabbet seg inn i en «blindvei». Når en ikke kan sette seg opp er det vanskelig å snu. Rygge er ikke i hans repertoar enda. Han er eksplosiv! Hjelpes jeg har løpt bort for å redde ham, tar ham opp og lurer på hvor han har slått seg, men det som møter meg er et stor glis. Han blir fort blid,.... for fort.... Mulig han bare er litt høylytt, som mange i slekta er. Han er litt vittig også for han elsker å stå og leke, da lager han syngelyder og snakkebabler. Men han kan verken gå eller stå, så når jeg må legge ham ned for å redde en annen trilling fra hva de har rotet seg opp i, da blir han ulykkelig sint. Tar jeg ham opp igjen så er han blid som en sol. Kanskje han blir autoritær som voksen? Han får i hvert fall meg til å gjøre som han vil.

En kan bekymrer seg for sitt barns utvikling. Vi vokser jo til etter statistikk. Vi blir veid, målt, motorikk og språk følges opp etter skjemaer, det blir lagd grafer av utviklingen vår, og ethvert avvik fra statistikken blir fulgt opp. Hadde Mammaen til trillingene bare hatt en av disse babyene, ville mest sannsynlig en av guttene vært «veldig langt fremme» og en vært i «normalen» og en vært «litt sen». Men en må huske at rammen for et barns utvikling er ikke en rett strek, den er stor boks med tøyelige grenser. Trillingguttene er forskjellige og vil vokse til i ujevn fart. Trillingguttene har en stor ramme og vokse i. Det påståes at Oldefar ikke gikk før han var 2 år og ikke snakket før han var 3 år.... Om det er sant vil vi jo ikke vite, men det er sagt. Og vi har andre i familien som gikk når de var 9 måneder og snakket rent som 2 åringer. Så trillingguttene er verken for tidlige eller for sene. De er bare i utvikling, sin egen utvikling.

En dag for noen uker siden, lekte vi med trillingene på gulvet og prøvde å friste dem til å komme seg fremover. Trilling 2 og 3 var slettes ikke interessert og som Pappaen oppgitt sa: Det nytter ikke med de to der, han pekte på trilling 2 og trilling 3. De er ikke interessert, se på de da, de er fornøyde de. Det er godt nok det, synes jeg !! Jeg så på de to små «kjukkassene» og må le meg enig med Pappaen. De er smørblide og glade. Jovisst er det godt nok. De kan det nok til høsten.... (ref storesøster) Trillingene minner meg på hvor forskjellige vi mennesker er.

Joda det er lyd i leiren. Det er som å gå inn i en film når jeg er på besøk. Jeg vet aldri om det er:

Actionfilm - Alle ungene herjer og skråler (+Pappaen),

Drama - kamp om leker, regler som skal, men ikke vil følges...-, alle blir venner til slutt...

Oppussingsprogram - (Trillingfamilien har fått endret på vegger og tak slik at det er plass til alt og alle) det er saging, snekring, babyer og jenter som spretter rundt i ei herlig røre..

Musikaler - dansing og synging med full musikk..

Krim - sko, jakker, krypdyr, klokker eller annet som er blitt borte og alle leter overalt..

Romantikk - Mammaen og Pappaen lager god mat og alle samles rundt et pratsomt langbord, som en italiensk storfamilie.

Vell........Alt kan skje i denne familien........

Sist vi var på besøk hos Oldemor og Oldefar (snille Oldemor som sydde om en barnebunad) måtte Mammaen unnskylde for støyen alle ungene lagde. Ikke noe problem mente de, høreapparatet var skrudd av...

Sykkeltur, da må tilhenger være med for å få med seg alt..

Mammaen hadde også, på et vis jobbstart, da Pappaens permisjon var over. Pappaen starter på jobb klokken 0700, fra da av er det nok av barn som skal håndteres for Mammaen. Storesøstrene skal leveres i skole og barnehage og trillingguttene, de er på slep. En kan jo lure på hvordan Mammaen kan rekke toalettet i løpet av dagen. Joda, hun må feste alle guttene i vippestolene først. De kan ikke være alene på gulvet. Dette skal bli verre tenker jeg.....

Heldigvis har de mange gode netter nå - ofte sover de 5 barna natten igjennom. At de legger seg i sin seng er sikkert, men hvilken seng de våkner opp i er usikkert...

Sagt på badet:

• Mimmi jeg tror du er Gammel-Ungdom, for du er ikke ung og ikke gammel!
• Hvorfor får man hår her og der på kroppen, Mimmi? Når kommer dette håret, 5 åringen sjekker fremdeles etter hår på kroppen.
• Hvorfor har pappa hår i ansiktet?
• Mimmi jeg elsker bilen din. Den passer godt til deg!!?? Den har streker overalt og det har du også.....
• Mimmi kan jeg telle strekene dine? Det ble 18 (rynker).
• Mimmi elsker du oss.....for du kan kjenne det inni deg...
• Kan noen bo i hjertet mitt???
• Mimmi, når jeg blir voksen skal jeg bygge et Vennehus. Der skal alle som ikke har venner bo og så skal jeg lære dem å bli venner.
• Det er krig i noen land ....også er det så fint vær.....
• Jeg kunne det ....men det glapp...
• Jeg prøver å våkne Mimmi, men øynene vi ikke...
• Før jeg reiser vil jeg ikke, men når jeg er der vil jeg....
• Det er lurt å smile selv om en ikke vil, da vil kroppen begynne å smile..
• Mimmi, hvordan blir man en kvinne?

• Mammaer er den viktigste personen i verden....

  Hvorfor det? Spør jeg.

  Mammaer kan lage babyer, lage mat ....(5 åringen ramser opp uendelig mange ting) ...mammaer kan mange ting!

  Pappaer kan også mange ting, påstår jeg

  Ja,.... om du spør de først!

Skattejakt på hytta..

Påsken var fylt med mange opplevelser, det var kart og skattejakt på hytta. Jentene løp blant trær og lyng og prøvde å finne ut av kartet. Ikke så lett, men utrolig vittig. Skatten ble funnet og jubelen sto i tak...til himmels. Trillingguttene ble hemset inn på en matten hele tiden, for vi var redd de skulle få flis om de krabbet på verandaen. God trening å hemse på 12 - 13 kilo.

Påskens største opplevelsen for trillingfamilien var å følge med på en helt spesiell sau. Det nærmet seg lamming og denne spesielle sauen skulle få trillinglam. Vi var på gården både før og etter lammingen. Jentene er heldige som har en så barne-glad Grandonkel. Han lærer de mye rart. - Det er spesielt Mimmi, sier jentene og ofte må jeg fortelle historier fra gården, når de skal legge seg. Det er fint når storfamilien gir opplevelser.

Første 17.mai var et maraton og etter at jentene og trillingguttene var pyntet fra topp til tå, måtte logistikken sitte for å rekke barnetoget. Det gikk bra. Det ble matet underveis og en bleie ble skiftet i et hjørne, en kjøpte pølser her og en løp av gårde der. Men det var greit, det er barnas dag. Den fredeligste tiden var i Russebussen når en kjørte fra sted til sted. Trillingvognen - doningen - ble pakket inn og ut flere ganger av Russebussen. Trillingguttene sov når de ville og tittet på all ståheien når de var våkne. Her har trillingfamilien en fordel. Støy skremmer ikke noen i den familien. Så når korps dundret forbi, smell, roping og hurrarop runget, var det ikke noen som kimset av det. 12 timer på farten trodde jeg kanskje skulle knekke trillingfamilien, men jeg var nok sliten lenge før dem.

Det  livet handler om, er hvordan vi velger å se på livet,

Det kan være alvorspreget og rasjonelt, 

Eller så det kan være lekent og fullt av mirakler,

Og hva vi velger å tro vil ende opp med å bli vår virkelighet