Alle gode ting er tre

Alle gode ting er tre, påstår noen...eller som andre sier: Sånn kan det gå...

Trilling guttene må dele og det begynner å bli trang under barneleken. 

De fleste av oss ønsker at livet skal gå slik vi har sett det for oss. Virkeligheten er ofte noe helt annet for de fleste av oss. Og slik endret livet seg da trilling guttene kom til familien min.

Alt går i rasende fart. Hver eneste dag jeg er hos trilling guttene er de blitt større og er lengre våkne. Det skjer noe nytt bokstavelig talt over natten, så her gjelder det å følge med. Jeg blir veldig fasinert og det gir meg stor glede å følge alle tre babyer samtidig.

Det er fint å ha en trilling gutt på fanget. Nå ser de på meg og studerer ansiktet mitt og om litt....så sprekker ansiktet opp i smil. Så begynner armer og munn og fortelle, som om de har noe veldig spennende å fortelle. Jeg må le. Så mye de allerede har å «fortelle» og så mye det er for dem å oppdage. Flere år med livsoppdagelser ligger foran trilling guttene. De vil oppdage verden sammen og det skal bli morsomt å være med dem, lære dem, se sammen med dem.

Pappaen tøyser med guttene..

Mammas bånd med guttene er sterke. Helt uslitelige. De har sitt eget språk jeg ikke forstår så mye av. Det er gurgling og kroppsspråk. Pappaen har også et eget bånd med guttene som jeg ikke forstår. Han får gutta lett til å smile. De sitter nå på rekke og rad på kjøkkenet når han lager mat. Han underholder dem gjerne med vas og tull, og de smiler, gurgler og følger med. Det er veldig sjarmerende.

Kjærlighetete...

Ukens aktivitet med jentene startet med høy musikk i bilen. Men nå mener de noe om musikk smaken min også. -«Ååå, Mimmi trenger vi å høre på sånn kjærlighetete sanger?». Har du hørt! Kjærlighetete, det er ikke et ord engang ....Vell, nei... men foreløpig har vi bare to sanger som vi digger og det kunne være fint å spille noe annet en Kizz og Kirk Franklin... som vanlig argumenterer vi og blir enige. Og når vi har blitt enige...da har jeg gitt meg.

Dette er kjærlighetete...

«Mimmi, kan du gjøre sånn?» De utfordret meg til å gå ned i spagat. Dette kan jeg absolutt ikke, men viktig - tror jeg - å vise at man må prøve! Med fare for å forlenge fu sprekken opp til nakken setter jeg i gang....ut med beina, lenger og lenger...Jentene heier på meg....akkurat som jeg pleier å heie på dem. De kommer med tips, og til og med ros...! «Det er nesten nå, Mimmi!» Nesten?! Jeg er over halvmeteren fra gulvet og begynner å få vondt i tennene... Jeg er sekunder fra å innrømme at dette går ikke. Jentene er stille nå, de ser jeg prøver. Så for å redde meg selv fra en kjempesprekk deiser jeg i gulvet. For tull spurte jeg jentene; - Klarte jeg det? De blir enige om at jeg klarte det nesten....Snille jentene. Nesten! Ikke i nærheten, ville være sannheten, men de har fremdeles troa på meg (som jeg har troa på dem). - Om du øver litt til Mimmi, så vil du sikker klare det, påstår de.... Hmmm.. 

Selv har jeg tenkt å legge meg i en annen hard trening. Har ambisjoner om å klare alle 5 barnebarn på overnatting. For å nå målet: Alle på ferie, er planen å bli best mulig på 3 ting. Dette må absolutt mestres før overnatting kan gjennomføres.

• Kunne løfte og bære tungt, over tid. Trilling guttene er ikke smågutter.
• Døgne - kunne være våken et helt døgn (i tilfelle de ikke sover samtidig).
• Kunne underholde opptil 5 stk et helt døgn, non stopp.

I tillegg må jeg ha et nødlager av mat, passende godteri, leker, plaster og salver. Jeg tar dette med stort alvor. Som andre forbereder seg til OL, forbereder jeg meg til min "OL øvelse" - Alle på ferie. Det vil nok gå, om jeg holder meg frisk, (idrettsutøvere sier dette..) slik at jeg får gjennomført nok økter med svette, døgning og underholdning!

Den store barnedåpen

Mammaen og Pappaen har bestemt seg for å døpe trilling guttene. Datoen er satt og er nå ikke langt unna. Planleggingen er i gang - i mitt (hode) og i Oldemors hode. Det er mye...snakk....eller, mange mammaer i denne familien. Så min Mor snakker med meg og jeg med Mammaen og min Mor med Mammaen og..... slik går råd og meninger i ring. Vi er heldigvis godt kjente, og vi flagger alle våre «beste råd», samt prøver å være «kloke nok» til å la Mammaen og Pappaen bestemme dåpsselskapet selv.

4 åringen og 6 åringen kaller mine foreldre for Oldemor og Oldefar på Toppen. Ett passende navn da de bor på toppen og er helt topp! De har «to never» med barnebarn og er både oppdragende og rause med dem. Når det gjelder oldebarna svikter både det ene og det andre.... Som små superstjerner får oldebarna lov til litt mer enn hva alle barnebarna fikk lov til. 

I et lite anfall av sviktende hukommelse (mener jeg) har Oldemor tilbudt seg å holde selskapet! Så snill og så vilt. Altså 80 og 82 åringen mener seriøst at de kan få hus og bord og mat klart. Med hjerte helt på utsiden, setter de seg selv til side, og ønsker det beste for sitt barnebarn, og familie. De er enige om at det er mye bedre for trilling familien å komme hjem til sitt eget hus etter dåpen, de vil sikkert være slitne.....!!?? Joda, men Oldefar og Oldemor kan jo bli slitne selv. Men de eldste har svar på det. - Varer selskapet lenge, kan de ta en lur, ingen vil merke det.... - De kan sitte godt i sine godstoler (merk: viktig å sitte godt når man blir 80) og - blir det støy, kan høreapparatet skrus av.... Ja, det er ikke så mye å innvende på dette.

Oldemor stiller opp og gleder seg over oldebarna.

Mammaen og Pappaen har døpt jentene og har dermed vært igjennom dåp tidligere. Pappaen ble dermed sendt til dåpssamtale med presten. Han kom hjem med nok dåpspermer til å miste en, glemme en bort, og fremdeles ha en tilgjengelig. 3 dåpspermer. Godt fornøyd, med capsen på snei, fortalte han i vei... Så..........nå vet i hvert fall Pappaen hva som skjer akkurat på denne dåpsdagen. Skulle noe blitt glemt i hverdags «tåken» står alt i en av de tre permene.

Det skulle vært grei skuring med enda en barnedåp, men med trilling guttene blir det flere variabler. Det ikke er mulig å bruke bare en dåpskjole - løpe ut og inn av kirken med en og en og en baby. Så det må ordnes med 3 dåpskjoler. Det må også være minst en fadder til hver trilling gutt, et lite selskap kanskje og bærere til trilling guttene, noen til å passe jentene og ....være forberedt på alt som kan inntreffe før guttene endelig står ved døpefonten. For alt kan skje før og under dåpshandlingen, det har vi både sett og erfart tidligere.

Dåpsdag med en del skjær i sjøen.

Det kan jo bli god lyd i kirken om alle er sultne samtidig. Eller om skrekk og gru, lyden av rap som ikke tok heisen.... Eller om første benkerad lukter «åker om våren». For man ønsker strengt tatt ikke en illeluktende baby «bært frem for Guds åsyn».

Jentene må også bli passet på, så de ikke kjører danseshow på alterringen eller sier altfor høyt hva de tenker.....

Positivt er at presten (veldig hyggelig) tåler støy, har humor og kan snakke «prestete» høyt. Det er også veldig positivt at det er nok av familiemedlemmer som stiller opp. Det blir litt av en dag. Skulle noe gå på tverke er det passende å tenke at dette ligger «i Guds hender». Helt sikkert blir det en fin dag vi kommer til å minnes med smil.

Med lys og mange flasker vil nok alt gå bra.